Jeg er så vanvittig takknemlig for mulighetene som fins rundt meg, til tross for at jeg kjenner at det har vært mye for min bedrift, spesielt dette siste året.
Det er aldri lett å drive for seg selv i utgangspunktet, og på mitt sjette driftsår, 2020, ble det altså nedstenging. Ingenting er som før pandemien, det må bare erkjennes uansett om ting går seg til.
For meg er det nå tid for refleksjon. Vi er halvveis i året 2021, et år der det har skjedd så mye for alle.
Og 2021 er et år med mange merkedager for meg og min familie. Både triste og gode merkedager.
Jeg ble 50 år i mai, og jeg ønsker virkelig å være bevisst på hva jeg bruker resten av mitt liv på. Noen ganger er jeg litt i tvil om hvor veien videre egentlig går.
I år har også jeg og mannen min 20-års bryllupsdag, og etter alle hans operasjoner i rygg og tarmer føler jeg meg virkelig heldig som kan feire den!
Den 1. Juli ble min eldste sønn hele 30 år, og for meg er dette stort. Han ble født for tidlig og var bare 1850 gram. I tillegg ble han alvorlig syk som baby, og bare 7 måneder gammel måtte han opereres. Det var ingen lett start for en ung nybakt mamma på bare 20 år.
Men årene flydde kjapt avgårde, og i løpet av 20-årene hadde jeg fått alle mine tre barn, og som 23-åring var jeg også blitt eier av eget hus som vi til og med hadde bygd selv. Mannen min gikk ned 17 kg under byggeperioden!
I tillegg sjonglerte jeg mellom flere jobber i perioder. Når jeg tenker tilbake skjønner jeg ikke helt hvor jeg fikk kapasiteten fra.
Men så skjedde det så mye i livene våre etter dette, både for barna mine og for mannen min. Det har vært både sykdom og hendelser som har preget dem. Det er faktisk heller ingen selvfølge at jeg enda har minstesønnen min, etter det han har opplevd.
Han bruker heldigvis nå naturen og trening som påfyll og medisin etter sine vanskelige opplevelser.
I tillegg så sliter jeg selv med lavt stoffskifte som aldeles ikke har godt av stress.
Datteren min overlevde på Utøya i 2011, og det er nå 10 år siden. Det har slett ikke vært enkelt for henne i etterkant. Det har vært vanvittig mange ulike kamper som måttet tas i kjølvannet av denne episoden. Det er ingen tvil om at det har preget henne og oss som familie. Vi har lært mye om samfunnet, om traumer og posttraumatisk stresssyndom. Og ikke minst også om de Helende prosessene i etterkant.
Dette kommer vi til å dele mer av etter hvert.
Nå er hun blitt mamma, og jeg bestemor for første gang. Og det føles heller ikke som en selvfølge. Vi kjenner at livet har godt av et nytt fokus nå.
Jeg ønsker så inderlig å formidle at man blir sterkere av motgang, og klokere!
Tro meg det vet jeg mye om!
Jeg føler meg virkelig sterkere enn noen gang, men jeg ønsker også å velge mine «kamper» omhyggelig videre i livet. Både på privaten og som grunder.
Jeg har vurdert nytt lokale for PT-studioet mitt nå når samfunnet åpnes mer opp igjen. Og jeg har også samarbeidspartnere jeg holder dialogen med i forhold til å holde kurs igjen etter hvert. Men jeg har foreløpig satt en strek som gruppetreningsinstruktør. Jeg holder meg denne høsten til lokalet hjemme for PT-timer en til en. Her får jeg gitt god og tett oppfølging, og har alt utstyr jeg trenger.
Jeg kommer fortsatt til å holde utetreninger og treninger for grupper og bedrifter. Men PTE-klubbens gruppetreninger som de var i eget lokale er foreløpig historie.
Selv om dette er skummelt å si høyt så lukker jeg denne døren nå. Så får tiden vise hvor veien videre går. Jeg har lært meg å aldri si aldri.
Men akkurat her og nå er dette det rette for meg. Jeg ønsker å hjelpe flere til å få frem sitt potensialet på andre måter, og dette kommer også jeg og min datter til å ha stort fokus på fremover!
Ønsker du tett og trygg PT-oppfølging hos meg fra høsten 2021, er det bare å ta kontakt eller se hjemmesiden
Med ønske om en sterk helse hele livet!
PTE-BLOGGEN 