YourSTORY del 1: Trening, formål og motivasjon

Hei, mitt navn er Sture Endresen og er av den edle årgang 1968.

Ble bedt av Elin å skrive noen ord vedrørende trening, formål og motivasjonen for å holde det gående. For å få dette riktig, blir det halvveis en beskrivelse som starter 02.03.1968. Da kom jeg hylende til verden og har vel siden da av og til hylt litt av forskjellige grunner.

IMG_9575.JPG

Men i dette blogginnlegget skal det dreie seg om trening.

Jeg ble født inn i en familie som er glad i naturen og som aktivt har brukt den til små og store turer med forskjellige formål.

Og dette med formål har vært viktig for meg – det har måtte være et mål annet en bare selve turen. Fiske, jakt, bærplukking etc for å nevne noen. Så bruk av naturen har alltid vært en del av livet. I 1991 begynte jeg med styrketrening på senter, ble bitt av basillen og har i stor grad holdt det gående siden da.

I 2006 ble livet mitt snudd opp-ned, da jeg havnet i en paraglider-ulykke som knuste det meste av bein på høyre side. Ble liggende ett år på St.Olavs hospital, før det ble et 13 ukers langt opphold på Røros rehabilitering.

Og det er her jeg virkelig forstod viktigheten av trening samt at jeg fikk igjen for å ha drevet et aktivt fysisk liv.
På min gruppe var vi et fint gjeng som alle var der for opptrening etter forskjellige ortopediske operasjoner og skader.

For min del var det en knust ankel, knust lårbein, knust underarm, bekkenbrudd, og et knust håndledd med lammelse i hele armen – alt som sagt på høyre side. Under opptrening hadde jeg betydelig bedre og raskere fremgang en dem andre på gruppa.

Dette ble av personalet kartlagt og kreditert et mere aktivt fysisk liv en dem andre.

Dette var første gangen jeg virkelig forstod – og fikk betalt for – styrketrening og det aktive friluftslivet jeg hadde levd med.

Og siden da har jeg fått godt betalt mange ganger. Fra 2006 og frem til i dag har jeg et 30-talls små og store operasjoner bak meg pga ulykka, den siste i 2016 da ankelen fikk en trippel artrodese, dvs en total avstivning av ankelledd og leddene over/under/fremfor selve ankelleddet. Fra før, i 2011, ble stortå og lilletå amputert. Trening og friluftsliv har jeg holdt på med til tross for en del utfordringer og tilpasninger underveis.

I 2011 fikk jeg diagnosen Mounier Kuhn Syndrome, en medfødt luftveisykdom som gjør at bindevevet i luftveiene blir slappere og slappere med årene. Dette medfører dårligere evakuering av naturlig væske i lungene som igjen gjør at infeksjonene kommer ganske hyppig, og da er veien til sykehussenga kort.

Luftveiene kollapser og det blir vanskelig å puste. Fremtidsutsiktene er ikke blant dem beste.

Men igjen har jeg fått betalt for et aktivt fysisk liv. For der andre med tilsvarende sykdom har brukt mere tid på sykehus en meg, og i tillegg er avhengig av pustehjelp, «springer» jeg til fjells eller bruker tid på treningssenter.

Alle eksperter på lungesykdommer tilskriver min tregere negative utvikling til all trening jeg har gjort og gjør. Da er det enkelt å motivere seg for ei styrketreningsøkt eller en fjelltur, det er forbyggende, livsforlengende og gir et bedre grunnlag for hurtig rekonvolens om uhellet skulle komme.

For meg er dette blitt en livsstil, og jeg håper at dette innlegget vil virke motiverende for dere lesere.

I neste del skal jeg skrive litt om hvordan jeg trener og om friluftslivet.

Følg bloggen!😊

– For oppfølging med personlig trening se hjemmesiden: http://www.ptelin.com

– Følg YouTube kanalen PT Elin – livet skjer og veien videre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s